Her tar vi fokuspunktet til et neste nivå, til det nivået topp 10% folk tenker på det meste av tiden. Vi vet at denne gruppen har en typisk mental retning i tenkningen, og jeg kan knapt gi deg et bedre eksempel enn den, etter min oppfatning, nydelige historien som Napoleon Hill gjengir den klassiske boken Think and Grow Rich - boken som mer enn noen annen bok har påvirket til menneskers suksess>pek her>>
Napoleon Hill beskriver her en hendelse, det er mange år siden, det var harde tider i Amerika, og han beskriver en konfrontasjon mellom en gårdsbestyrer og barnet til en av leiearbeiderne på på gården der. Gårdsbestyreren var travelt opptatt med å sjaue korn i møllen, da barnet, en liten pike, kom inn og sa: "Mamma sier at du skal sende henne femti cents."
"Det er ikke aktuelt," svarte gårdsbestyreren, "nå får du kjappe deg hjem." "Ja, sir," svarte barnet - men hun flyttet seg ikke.
Gårdsbestyreren fortsatte med arbeidet og det gikk noe tid før han så opp og oppdaget at barnet sto der fortsatt. "Jeg ga deg beskjed om å gå hjem. Nå, stikk hjem før du får bank."
Igjen sa den lille piken: "Ja, sir," men fremdeles beveget hun seg ikke.
Bestyreren stoppet arbeidet, grep en tønnestav og gikk mot den lille piken med et illevarslende uttrykk, hun krøket seg lett sammen i det han hevet tønnestaven.
I det han nærmet seg piken tok hun et skritt fremover, så ham inn i øynene og sa: "Mamma sa hun måtte ha de femti cent'ene."
Bestyreren stoppet og stirret på henne i et minutt. Så la han tønnestaven sakte ned på gulvet, tok hånden i lommen og kom frem med en halv dollar som han ga til henne. Barnet tok i mot pengene og gikk deretter sakte baklengs mot døren, ikke et sekund tok hun øynene fra mannen som hun nettopp hadde beseiret. Etter at hun var gått satte bestyreren seg ned på en kasse og så ut av vinduet og forsøkte å forstå dette som hadde truffet ham som en piskesnert.
Basert på omfattende undersøkelser vet vi at suksessrike personer opp gjennom historien har en absolutt forpliktelse til sine grunnleggende fokuspunkter>> knyttet til en mental orientering mot fremtid
Denne fremtids-orienteringen fungerer som et gyroskop; om du slår et gyroskop ut av senter vil det umiddelbart korrigere seg selv tilbake. Den lille piken hadde, slik som Stephen Covey beskriver i boken 7 Habits of Highly Effective People >pek her>> fullstendig tatt en beslutning og forpliktet seg til et fremtidsorientert resultatbilde; som var å legge femti cent i sin mors hånd. Så i det bestyreren løftet tønnestaven ble hun i et kort øyeblikk brakt ut av denne orienteringen, men det varte kun et øyeblikk. Da rettet hun seg opp og gikk mot mannen med tønnestaven.
Nylig tok jeg flyet fra Amsterdam for å delta på en bootcamp i Orlando. Som alle andre fly fra Amsterdam til Orlando var flyet ute av kurs omtrent 95% av tiden, og som alle andre fly ble trakk autopiloten det kontinuerlig inn på rett kurs. Så hjulene tok bakken i Orlando, smakk, på tiden presis som planlagt. Folk i topp 10% gruppen er gjennomsyret av denne holdningen. De blir stadig brakt ut av kurs, de gjør feil, de møter motgang, ting er vanskeligere enn antatt, den mentale autopiloten bringer dem alltid tilbake på rett kurs mot det fremtidsorienterte fokuspunktet
Modellen ovenfor har flere retninger, det vi snakker om her er hva er hovedorienteringen din.
Hvilken orientering har de som er triste, det meste av tiden, som er overvektige, folk som er forvirret eller føler seg utslitt, folk som snakker om tidsklemmen eller folk som er fattige. Det tenker bakover, på historien og på hvem de kan skylde på. Her går et av de abslutt klare skillene mellom folken i topp 10% gruppen og den middelmådige. Din og min jobb er å ta rede på hvor vi selv befinner oss.
Det vi finner et at stor sett alle negative følelser som hat, skyld, skam, sjalusi, bekymring, frykt for å gjøre feil, frykt for avvisning og følelse av underlegenhet; alt dette er orientert bakover og mot å finne noen man kan skylde på. Det er snarere et unntak enn regelen at partene ikke skylder på hverandre nå ekteskap går i oppløsing.
Det er jo litt av en folkesykdom dette, det å skylde på historien, på fortiden, på foreldrene eller omstendighetene og omgivelsene, så det er andre som har skylden for at man er for tynn, for tykk, under oppveksten.
De suksessrike folkene i topp 10% gruppen er den lille andelen som praktiserer personlig ansvarstaking, de vier historien liten oppmerksomhet og tenker på fremtidige fokuspunkter det meste av tiden.
Vi kan stoppe opp litt her, ved det som topp 10% folk tenker på. Min mentor gjennom ti år, Lars Malm, beskrev denne lederskapsholdningen slik: "Det blir bedre til våren." Det kalles optimisme, og på samme måte som topp 10% folkene har fremtiden som hovedorientering er de optimistiske om fremtiden. Fremtid er visjon. Historie er revisjon. Så kommer revisorene som har revidert historien og påpeker at dette ser ikke så bra ut. Da svarer den optimistiske igjen: "Det blir bedre til våren." "Javel," sier revisorene, "det samme sa du forrige gang, og det vi så var at det gikk ikke så bra." "Ja, men neste vår, den har dere ikke sett."
Det er hva vi vet; folkene i toppgruppen har en fot i historien, men i hovedorientering er de fokusert på fremtiden, og de tenker på den på en optimistisk måte. De tenker på fremtiden på den måten at den beste tiden i livet deres er den som kommer. De tenker at det er i tiden fremover de vil oppleve de beste resultatene og den høyeste inntekten. De ser for seg at de lykkeligste øyeblikkene er de som kommer fremover. De tenker med glede på at det som har skjedd frem til nå er bare en oppvarming til de som vil komme>> .