Høy I-
Kommunikatorens adferdsprofil.

Kari Kristiansen..

.. har adferdsmønsteret Kommunikator. eksemplet inneholder typiske trekk og kjennetegn fra I-personer jeg har observert i arbeid. Målet er å gi deg en mest mulig levende beskrivelse uten at personer kan gjenkjennes, og navnet er fiktivt.
Oppsettet følger samme struktur som i rapportutskriften fra DiSC programmet jeg benytter. Du finner en praktisk forklaring på disse punktene her (som det er nyttig å lese først):...

OK, når du har studert eksemplet Bjørn Bjørnsens, så går vi her rett på..

..Kari Kristiansens Graf I.

Intern Graf I gjenspeiler Karis grunnleggende adferdsmønster. Grafen markerer (I)nfluerende stil i det øverste mørke grønne feltet, og gjenspeiler at Kari er en høy (I). Hun skårer minst på (C)arfulness), som er motpolen til (I). Derved spisses I-effekten ytterligere. D(ominans) er over energilinjen, og summen av (I) og (D) gjenspeiler at Kari har en pågående adferd. DiSC matrisen viser plasseringen av D, I, S og C.

Egentlig hører adferdsbeskrivelsen til under Graf III som oppsummerer hvordan Kari tilpasser atferden til denne jobbsituasjonen. Kari har jobbet lenge i firmaet, og denne adferdsbeskrivelsen er en oppsummering av typiske trekk ved Karis adferd i hele denne perioden. En rapport som beskriver typiske adferdstrekk i situasjonen da hun var i da tok personlighetstesten (som grafene nedenfor kommer fra), finner du i det siste avsnittet, som er en utskrift fra DiSC programmet.

Ingen andre i firmaet kjenner så mange som det Kari Kristiansen. Hun kjenner "alle" i organisasjonen, i bransjen og i byen. Hun passer godt til betegnelsen "people-person." Så Kari Kristiansen lar sjelden en anledning til å snakke med andre gå fra seg. Noe som ikke byr på det minste problem, det er mange som gjerne slår av en prat med Kari. De liker det. Kari er prototypen på en nettverksbygger. Nettverket inkluderer eksterne konsulenter, så jeg har hatt utallige samtaler med Kari, i kantinen, i døråpningen, i gangen, på trappen, ved kaffemaskinen, i bilen, i kaffepauser på seminarer, eneste stedet vi ikke har snakket sammen er på guttedo. Jeg trenger ikke initiere samtalene, Kari gjør det. Ingen av de samtalen jeg har hatt med Kari har vært kjedelige.

Jeg har tidligere beskrevet de to vesentlige DiSC-faktorene som styrer adferd og danner DiSC konseptet; I hvilken grad er folk mer opptatt av sak, fakta og ting, eller av det å relatere til mennesker og grad av pågåenhet. Om du er mer eller mindre pågående påvirker ikke om du fokuserer på fakta eller på mennesker, det gjenspeiler måten og temperamentet som du håndterer denne interessen med. Av disse kombinasjonene oppstår Kommunikatorens væremåte som er svært påvirket av at de i alle sammenheng har fokus på mennesker. Planleggeren er også menneskeorientert, likevel vektlegger han/hun arbeid og oppgaver, og har derved et ben i begge leire. Her har Kommunikatoren Kari ensidig valgt mennesker som hovedinteresse. For Kari er jobben ikke primært en metode for å få ting gjort, og folk er ikke primært en ressurs for få ting utført; det er heller slik at det å være på jobb er en metode for å komme i kontakt med og relatere til folk og få positiv respons på egne ideer og på seg selv.

Noen Kommunikatorer velger å ha sitt hovedfokus på mennesker som sin profesjon, for eksempel gjennom kunstnerisk opptreden, entertainment, - en profesjonen som har sin egen profesjonelle scene; kinolerretet, teatersceneen, TV-skjermen klasserommet, talerstolen osv. De har gjort valget om å jobbe profesjonelt på fulltid med fokus på mennesker. TV-programmet Idol er et eksempel; "people-personer" med ambisjoner som overgår det døråpninger og kantiner på deres tradisjonelle arbeidsplass kan tilby, oppsøker muligheten. En rørlegger var ikke fornøyd med spiserommet som scene og gikk til topps med hele verden som scene.

Men, Kari har som så mange andre Kommunikatorer valgt å påvirke folk og oppnå positiv respons på seg selv ved å bruke de scener som den vanlige arbeidsplassens kan tilby. Her kan hennes vennlige væremåte, den åpne invitasjonen til andre som nettopp gjør at mange liker å snakke med henne, få en negativ side. Det skjer når folk tar henne på ordet og lar seg overbevise om at hun er nettopp den fantastiske ressursen. Trøbbelet ligger i det at de tror at hun er et oppkomme er empati og tålmodighet og at de kan forvente at alt dette hun sier også skal skje i praksis. Når forskjellen på ord og handling kommer for dagen oppstår det ofte ikke bare skuffelse, men en oppfatning av at Kari kun er en pratmaker, en humbugmaker, folk kan føle seg lurt.

Om du er en en høy I, du bør være bevisst risikoen som ligger i dette.

Et sterkt ønske om å være populær gir også tendensen til å forskjønne fakta. En av Norges mest kjente kunstnere med høy I-faktor, Petter Solberg, er en kunstner med sin Subaru. Vi har observert at det er svært kort vei fra følelser og meninger til at dette kommer ut som ord. Subaru-ledelsen har gjort mange og sterke forsøk på å få Solberg til redusere sin utbasunering for hele verden at det er en dårlig bil som er årsaken til at han taper. Kommunikatoren har et intenst ønske om å bli elsket av flest mulig, og det skjer når han vinner. Behovet for å bli elsket av publikum blir større enn å vise og få respekt hos arbeidsgiveren.

Petter Solberg sier at han har redusert mengden banning fordi hans mor, som han er glad i, i misliker at han gjør det. Så Kommunikatoren har, på grunn av sitt menneskefokus en tendens til å lytte til folk han/hun er glad i mer enn til folk man kan respektere for deres kunnskap, innsikt osv. Men venneråd trenger ikke å være gode råd.

Trangen til å være populær gjør at Kommunikatoren har en tendens til å fremsette seg selv i et forskjønnende lys. Når Kommunikatoren fargelegger et vanlig besøk i banken så det blir en morsom historie i lunsjpausen blir han/hun et midtpunkt til alles glede. Når Kommunikatoren praktiserer dette i forbindelse med jobb er

Kommunikatorer er ofte flinke til å fortelle historier om det de er mest opptatt av, seg selv. Det er kanskje ikke slik at personer med det influerende atferdsmønsteret opplever særlig mer enn andre, men de er flinke til å farvelegge hendelser.

Jeg nevnte at I-profilen er den som er "lengst" fra min egen profil, (en D/C profil). Denne forskjelligheten gir et grunnlag for kommunikasjonsvansker her. Men det er i langt mindre grad tilfelle. Forskning viser at desto høyere skår du har på I, desto større er sannsynligheten for at du stoler på andre. Så, selvsagt, den gode kommunikasjonen jeg har med Kari støttes av hennes innebygde tillit, på tross av min ganske annerledes, mer strukturerte og "kantete" personlighet enn hennes. Når der det også slik at denne tilliten medfører at Kari av og til, i andre sammenheng, går på en smell fordi hun har stolt på noen hun ikke burde ha stolt på. For så si det slik, satt på spissen; når en høy D ser en håndbevegelse sørger han for å slå først, og spørre etterpå, - om noen klapper til en høy I tre ganger, så oppfatter I'en det fortsatt som et uhell, det var jo ikke vondt ment. Og så har mant hørt at Hitler var glad i kattunger, så det var kanskje noe godt i han.

Så hva Kari trenger er å samhandle med andre, og få tilbakemelding, respons på seg selv. Hovedmotivet er å bli likt, og da er den naturlige strategien å være "likendes." Nå gjelder dette begge veier, Kari har også lett for å like andre mennesker, med en tendens til å være ukritisk. Dette henger jo en god del sammen med det jeg nevnte ovenfor, tendensen til å ukritisk å stole på.

Kari er involvert i det meste og har syn på det meste. I sammenheng med endringsprosesser i konsernet har jeg ledet et større antall møter, og Kari har deltatt i en del av disse. Hun er våken og intelligent, og det var lett å bli litt imponert over innlegg hun impulsivt tok på sparket, der hun hadde utlegninger om grunnleggende årsaker til firmaets problem, om effektivitet og strategiske problemstillinger. Jeg var samtidig litt forundret over at andre møtedeltakere ikke så ut til å helt dele min entusiasme. Kari var altså en mester i å snakke om ting hun selv ikke var i nærheten av å praktisere. Stikkordet ukritisk er allerede nevnt. Denne differansen mellom ord og handling kommer til syne når Kari setter mål; gode intensjoner i øyeblikket, men uten planlegging, som Kari har aversjon mot, er snart det hele glemt til fordel for nye, spennende ting.

Studier viser at Analytikeren er dyktig som bilfører. Dyktig på den måten at det er trygt å sitte på og han/hun er billig for forsikringsselskapene. Jeg har sittet på med Kari noen ganger i hennes bil. Det er fascinerende, men kanskje ikke fullt sååå trygt, når hun sminker seg i speilet, følger med på P4 samtidig som hun stadig ser hit og dit for å følge med spennende ting som skjer utenfor bilen. Engasjert, på farten, trener for et jentelag, synger i et kor, er på tur med jentegjengen osv. osv.

Kari har vært ansatt lenge og over tid bygget opp et kontaktnett, et relasjonsmønster på kryss og tvers som gir henne den scenen hun trenger for å utfolde sin adferdsprofil og ha en trivelig arbeids hverdag. Over tid har hun skreddersydd jobbtilværelsen til personligheten sin. Men så skjer ting, og det skjedde som så mange andre steder at en omstillingsprosess kastet om på det meste, nye jobber kom opp, gamle jobber forsvant og i det minste ble de formelle mønstre ble utslettet. Nå er det jo slik at uformelle mønstre er svært levedyktige, men det blir mye vanskeligere å opprettholde dem dersom de på ingen måte blir støttet av de formelle. Det jeg mener; det var enklere for Kari å begrunne masse kontakt med personlige venner blant kunder da hun jobbet med salg enn da hun senere endte opp i en avdeling uten kundekontakt.

For Kari fikk ikke den kundeorienterte stillingen mange trodde hun ville få. Lederne som skjønte at de fremover ville bli stilt overfor vesentlig strammere resultatkrav ble da plutselig mer tilbakeholdne. En av lederne, en omsorgsfull Planlegger ønsket å ivareta Karis personlige potensial. De var jo i DiSC-familie med hverandre disse to, begge menneskeorienterte, men på forskjellig måte. For denne S-lederen var det helt i tråd med "teorien", han følte godhet for et "likendes" menneske, og gjorde dette til et personlig "jeg vil hjelpe deg-prosjekt". Desto mer han fikk råd om det motsatte, desto sterke følte han sitt personlige engasjement.

Så der fikk Kari en detaljorientert kontorpultjobb. Det var slutt på stillingen som libro med muligheter til å gjøre seg forskjellige ærend rundt i organisasjonen. Nå skulle hun rydde opp i ting, innhente data, få løse tråder på plass, ferdigstille og kvittere ut et sluttresultat. Og i tråd med sin influerende profil, Kari aksepterte positivt nye målsettinger. Og forsatt i tråd med sin profil, hun praktiserte aversjon mot planlegging. Så termin frister ble forskjøvet og forskjøvet. Og hva er DiSC betegnelsen på Karis leder? Nettopp; Planlegger. Du ser grobunnen for konflikt her? Yes!

Da jeg ble koblet inn i situasjonen for å hjelpe dem ut av knipen ga DiSC meg uvurderlig nyttig informasjon om begges verdier, motiver og adferd. Uten den informasjonen ville mitt utgangspunkt for å gjøre de riktige tingene vært vesentlig dårligere.

I den sammenheng ba jeg lederen om å konkretisere de viktigste punktene der det var avvik, og det jeg fikk var en av de beste beskrivelser jeg har sett av typiske konsekvenser av en Kommunikators adferd. Her er de:

- flere ganger har kunder ringt meg personlig og klaget over manglende dokumentasjon til fakturaer selv om Kari flere ganger hadde lovet at dette skulle bli sendt.

- flere ganger har kunder ringt meg og etterlyst kontakt med Kari. De har ringt mange ganger, lagt igjen beskjed på sentralbord, sendt mail og purret på saker og ting uten respons fra Kari.

- flere ganger har sentralbordet ringt meg og bedt meg stramme opp Kari da det var umulig å få tak i Kari. Hun ga aldri beskjed om hvor hun var og hun ringte ikke tilbake.

- folk som har hatt med Kari i møter med kunder har flere ganger reagert på at Kari sier en rekke ting som ikke stemmer, prater en masse "tull og vås” som ikke interesserer kunden, men Kari skjønner ikke at kunden reagerer på tullpratet.

- jeg har selv måttet ta tak i forhold på prosjekter som har trukket i langdrag for å komme videre, da Kari har en lei tendens til å tro at bare saken blir gammel nok, så vil den fordufte av seg selv. Det har spesielt vært tilfelle på flere xxx-prosjekter hvor vi har gitt oss inn på oppgaver som vi ikke har behersket.

Jeg kommer tilbake til dette i neste avsnitt.

Nå handler ikke dette primært om Kari og hennes leder, det handler om økt innsikt i adferd basert på DiSC informasjon. Så la oss se hvordan slutten på historien kan fortelle oss noe om personlige adferdsstiler.

Vi har altså en leder med den stødige profilen, en Planlegger, som vektlegger nære, personlige forhold basert på gjensidig løfte. Til og begynne med møtte lederen tidsoverskridelsene med vennlig åpenhet, nettopp slik som en I-profil ønsker å bli behandlet. Det eksisterte bare fred og fordragelighet fordi lederen, slik som beskrevet under den stødige profilen skjuler misbilligelse under et "pokerfjes." Og siden du må "klappe til en I-profil mer en tre ganger før vedkommene skjønner at det er alvor", så kan man si at krisen genererte seg selv som en kombinasjon av to stiler.

Kari brøt avtaler, holdt ikke løfter, og lederen med Stødig adferdsprofil var innstilt på at dette skal vi greie, vi to sammen, dette skal vi to få til, her er jeg og jeg skal hjelpe deg.

Men, - på et punkt kan Planleggeren skifte side. Og når Planleggeren skifter side, da tar han opp en mental notisbok og huker av alle ankepunktene han har i velvillighet oversett så lang, alt det hukes av på en gang. Det skjedde her da lederen følte seg virkelig personlig sviktet, da det var uomtvistelig at Karis positive uttrykk aldri kom til handling. Den stødige planleggeren følte seg personlig krenket, hentet opp nok Dominans-energi og kom ut med at "nok er nok". Han aksepterte ikke å bli behandlet som det han oppfattet som respektløst.

Så fra å være fullkomment tilpasset Kommunikatorens behov for å bli møtt med vennlighet og åpenhet begynte han å presse. Mer og mer. Dette skjedde før jeg kom inn i bildet. Stadig nye løfter. Så, ved en spesiell anledning toppet det seg. Se det for deg. Vi har to adferdstyper som begge skyr konflikter. Når Planleggeren presses søker hun/han kompromiss, og har praktisert dette i all vennlighet til nå; la oss bli enige, okay, okay, vi kan gjøre det på den måten du forslår, vi prøver igjen.

Og hva gjør Kommunikatoren under press? Misliker konflikt og kommer seg først unna ved å være positiv. Når nivået er nådd konfrontasjonen kan I-profilen, om den har et visst innslag av S-adferd, vike unna rent fysisk, reise seg og gå ut av rommet. Tror du en Dominant profil ville gjøre det? Aldri! Den dagen da dette toppet seg, da Kari nok en gang reiste seg og gikk, da følte lederen at hit og ikke lenger, hans indre mentale miljø skiftet helt. Og så gikk han etter Kari. Så nå slapp ikke Kari unna. Les nedenfor hva "Viktige adferdsområder" sier om hva som skjer når Kommunikatoren føler seg truet, særlig sosialt truet: nemlig - ANGREP. Ved følelsen av å være trengt opp i et hjørne gikk Kari til direkte motangrep og slapp løs en følelsesmessig eksplosjon som inkluderte en rekke kraftfulle uttalelser om lederen sin.
Vi kan slutte av denne historie her. Jeg tror vi har fått belyst noen typiske adferdstrekk ved Kommunikatoren, og noen hos Planleggeren. Vi kan med stor sannsynlighet anta at dersom utbruddet var rettet mot en D eller en I profil kunne det ha gått bra. Nå gikk det ikke bra. Den følelsesmessig skuffelsen over å ha blitt sviktet og mishandlet var dyp og uopprettelig. I denne situasjonen ble jeg engasjert for å hjelpe begge ut på best mulig måte.

Vi flytter oss ned til neste avsnitt og ser litt mer på hva vi kan lære av dette:

Kari Kristiansens Graf II

Kari gjennomførte DiSC analysen i situasjonen som jeg beskriver ovenfor. Som du ser, hun forsøker strekke seg for å imøtekomme jobbkravene ved å redusere adferd som er uhensiktsmessig for jobben. Dette er ofte kalt svake sider, som ere relatert til en situasjon. Strekket blir stort og det oppstår stress (se også stressindikator nedenfor).

Kjeden er aldri sterkere enn det svakeste ledd
Her er en interessant oppdagelse, den gjelder for alle. Den forandret mitt liv og livet til folk jeg kjenner, den har i noen tilfelle doblet eller tredoblet folks personlige effektivitet. Det dreier seg helt enkelt om dette; din svakeste ferdighet setter grensen for din utvikling og suksess. Det vi sier er jo at kjeden er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Det du må gjøre er å se på deg selv og spørre: På en skala fra en til ti for de tingene jeg gjør, hvilken grad gir jeg meg selv for de forskjellig tingene? Der du gir deg den laveste graden, i all ærlighet, det er hva som holder deg tilbake. Det er som en dregg. Uansett hvor hardt du jobber på andre arenaer, denne setter taket for inntekten din, resultatene og den farten du utvikler din jobbsituasjon. Når du stiller deg spørsmålet vil svarte poppe opp. Du kan også spørre kundene dine. Det vil umiddelbart gi deg svaret, de vet det utmerket. Du kan gjenkjenne det på det at det er en kilde til frustrasjon. Det er noe du ikke liker, noe du gjør dårlig. For hvis du var bra på det så ville det ikke vært noe problem.

Vel, om du er en Kommunikator, denne beskrivelsen vil gi deg ideer om hvor du kan begynne å lete. Når du har identifisert området, så skriver du det ned. Det blir det viktigste fokus område.

Noen hevder at du skal konsentrer deg om å bli bedre kun på din sterke sider og ikke bruke tid på de svake. Om du er god til å synge tenor kan du velge å ikke gjøre noe annet enn å synge tenor. Men om du velger å være gründer, selger eller leder så må du dekke en rekke områder. Og hver gang, det som hindrer deg i å komme videre er alltid en av dine svake sider. Så visse mer komplekse roller er du nødt til sørge for at dine svake sider ikke saboterer deg.

Først og fremst var det lederens ansvar at Kari ble rekruttert til en jobb hun ikke passet til. Mer en 90% av det som kommer til å skje i den organisasjon er en konsekvens av hvor dyktig du er til å velge de rett folkene. Lederen her fikk erfare dette fullt ut. Men i stedet for å bruke DiSC kompetanse som grunnlag for rett utvelgelse lot lederen sitt psykologiske behov for inderlighet og omsorg overstyre rasjonell kunnskap.

i en jobb hun ikke passet til.

Kari Kristiansens Graf III og Graf IV.

Graf III, den oppsummerende grafen til venstre viser den sannsynlige adferden basert på naturlig adferd som gjenspeiles i Graf I kombinert med oppfatningen av krav fra omgivelsene slik det reflekteres i Graf II.

Graf IV; figuren til høyre viser mønsterskiftet, altså hvilke adferdsområder som øker eller minskes, og i hvor stor grad. Det er bare kort bekrefte det som ble sagt ovenfor, Gunnar Svendsen profilerer S-adferden ved å redusere både I, D og C.

Profilkortet.

Matrisen (Profilkortet) til venstre plasserer Kåre øverst i venstre hjørne, i D-hjørnet.

Viktige adferdsområder.

DiSC rapporten som genereres av DiSC software gir her et bilde av Davids prioriteringer på noen viktige områder (se figuren nedenfor). Det er interessant å se hva verktøyet basert på teori kommer ut med i forhold til mine observasjoner beskrevet ovenfor.

Se utdypning av følgende punkter under Graf I ovenfor.
Oversikt:
De mest typiske trekkene ved Karis væremåte som venner, kolleger og samarbeidspartnere gjenkjenner ved henne; Vennlig, Sosial, Uttrykkfull og selskapelig.

Verdier: Oppmerksomhet.

Søker: Aksept.

Unngår: Isolasjon.

Reaksjon på press: Angriper

Tilnærmingsmåte: Vennlig, åpen.

Strategi: Menneske.

Oppsummering av Kari Kristiansens adferdstrekk.

Basert på spørreformularet Davidsen har besvart identifiserer DiSC verktøyet følgende trekk:

Sterke trekk beskriver de adferdstrekkene som er sterkt representert i adferden. Karis profil indikerer disse sterke trekkene: Pågåenhet, selvtillit, sosialt orientert og entusiasme.

Svake trekk er trekk som fremkommer i liten grad i Karis adferd. Profilen indikerer at Kari er lite nøyaktig og omtenksom.

Simulerte trekk er adferdstrekk som ikke er til stede i Karis underliggende personlighetsmønster, men som hun i denne situasjonen simulerer for å oppfylle forventninger i omgivelsene. Rapporten identifiserer vennlighet og samarbeidsvilje i den situasjonen Kari befinner seg i nå.

Stressindikator.

Kari opplever en svært liten grad av stress, og dette gir sannsynligvis ingen grunn til bekymring. Selv om hun befinner seg under stress, har hun en robust personlighet på dette området og vil, i de fleste tilfeller, kunne takle dette uten nevneverdige problemer. Årsaken til det angitte stressnivået ligger sannsynligvis i arbeidsmiljøet.

Les en utvidet forklaring på stress og DiSC stressindikator her.

Utskrift av adferdsrapporten fra DiSC programmet.

Her kommer den elektronisk genererte adferdsrapporten:

Oversikt.
Kari er en vennlig og behagelig person og kommuniserer lett med folk. Hun er motivert, og vil ta initiativ når det oppstår situasjoner. Hun foretrekker å ha en overbevisende holdning i forhold til folk. Dette kan føre til at hun kan være påståelig, og kan om nødvendig forholde seg kverulerende i forhold til folk. Kari har en personlighet som retter seg mer etter det generelle enn detaljer, og hun vil normalt tilnærme seg problemer ved å få et overblikk fremfor å gå i detaljer. Dette gjør henne tilpasningsdyktig, men det kan av og til føre til at hun kan virke uforsvarlig.

Personlighetstilpasning.
Kari tilpasser seg som en mer sosial og overbevisende person. Hun har et naturlig ønske om å konsentrere seg om praktiske spørsmål, men føler at jobben krever en person som passer bedre til å fungere sosialt, Hun tilpasser seg dette ved å fremstå med en sosial og vennlig oppførsel.

Fordeler.
Kari sin styrke ligger hovedsakelig i at hun er vennlig og flink til å snakke for seg. F.eks. så er hun tillitsfull og sosialt utadvendt. Hun har evne til å vise ekte glede, og dette kan være nyttig som en motivasjonsskapende faktor for folk. Hennes trivelige natur gjør henne til et naturlig samlingspunkt i en gruppe, og dette hjelper henne til å etablere gode kontakter både sosialt og i forretningslivet.

Ulemper.
Kari sin utadvendte personlighet blir ledsaget av flere mulige mangler når det gjelder arbeid. Kari er ikke en grundig person; Hun foretrekker å handle på en ide, og se hvor det fører henne, heller enn å bruke tid på å vurdere implikasjoner og mulige resultater. Selv om denne tilnærmingsmåten kan ha sin positive side, kan den også føre henne inn i uforutsette vanskeligheter, og dette betyr at hennes oppførsel ofte virker uberegnelig på andre.

Kommunikasjonstype.
Kari er en meget meddelsom, uttrykksfull og åpenhjertig person. Hun føler seg svært vel sammen med andre mennesker, enten hun kjenner dem godt eller ikke, og er svært selvsikker, særlig innenfor en sosial ramme. Hun har ingen betenkeligheter med å være sentrum for oppmerksomheten, og kommuniserer like lett på det individuelle plan som når hun presenterer informasjon for et større publikum.
Selv om verdien av hennes utadvendte og sikre kommunikasjonsstil er vesentlig, undergraves den kanskje litt av hennes tendens til å legge mer vekt på effekt enn innhold. Hun er en naturlig improvisator, og finner det vanskelig å arbeide etter en vedtatt oppskrift. Denne følelsen av uforutsigbarhet kan være sjarmerende og overbevisende i visse sammenhenger, men kan føre til vanskeligheter i situasjoner der det er behov for mer presis og entydig kommunikasjon.

Beslutningstaking.
Den sosiale orienteringen til Karis atferdsstil vil ha innvirkning på hennes måte å ta beslutninger på. Siden hun i stor grad er avhengig av andres synspunkter, vi han sjelden ta en beslutning som gjør henne upopulær blant sine kolleger. Hennes livsglade væremåte fører til et ønske om å trekke raske konklusjoner, og hun kan bli fristet til å ta en beslutning uten å ta alle tilhørende opplysninger i betraktning.

Organisering og planlegging.
Kari er en meget sosialt anlagt person. Dette gjør at hun ikke passer til å jobbe med organisering og planlegging. Spørsmål som har med detaljer og effektivitet å gjøre er hun vanligvis ikke særlig opptatt av, og hun foretrekker å forholde seg direkte og ofte impulsivt til ulike situasjoner.

Motivasjon.
Kari er en sosialt anlagt person, og hun motiveres av sosial omgang med folk. Hun jobber best hvis hun kan kommunisere med folk, og på dette området har hun stor selvtillit. Et resultat av dette er at for å være topp motivert trenger hun regelmessig kontakt med andre folk. Hun ønsker å være i stand til å etablere et forhold til folk både sosialt og rent profesjonelt.

Lederstil.
Kari er en svært vennlig person, og har en åpen og sosial lederstil. Hun foretrekker ikke bare at hennes underordnede respekterer henne som leder, men ønsker også å bli likt som person. Hennes åpne og sosiale måte å være på, gjør at hennes underordnede vil få all tilgjengelig informasjon. Men hun har en tendens til å handle impulsivt til tider, og det er ikke uvanlig at hun forandrer standpunkt i forhold til en plan. Dette kan være ganske forvirrende og irriterende for mer analytiske personer.

Forslag til lederstil.
Når det gjelder forholdet hennes til ledelsen, verdsetter Kari uformelle og åpne forhold. Siden hun ser på sine sterke sider i en sosial sammenheng, føler hun seg bedre i stand til å kommunisere med andre, inkludert ledelsen, i gunstige miljøer der hun får utnytte disse evnene til fulle.