Hvordan unngå disse stressfaktorene og i stedet bruke energien på å oppnå enestående resultater.
Stress er en av de mest vanlige og mest populære belastningene vi har, det gjenspeiler seg i at folk stadig snakker om selve stressopplevelsen, stressfølelsen; "jeg er så stresset, småstresset, helstresset eller superstresset." Eller du hører når folk snakker mer om konsekvenser av stress: "Jeg kjenner meg trett for tiden, mangler energi, får liksom ikke helt konsentrert meg, greier ikke helt å slappe av, sover litt dårlig for tiden."
Vel, jeg vet ikke hvordan det er med deg i forhold til stress, men det jeg håper er; at du er i, eller ønsker å komme i den kategorien jeg vil henvende meg til på nettstedet her; i 20% andelen av Paretos lov. Du vet han med 80/20 regelen. Det vil si at 20% av menneskene leverer 80% av resultatene. I praksis er fordelingen nærmere 10/90. Så målet vårt er å ta stegene videre inn i 20% delen, og videre inn i 10% delen, sammen med mennesker som jobber med sin egen utvikling og leverer enestående resultater.
Det vi vet er at enestående resultater går dårlig sammen med stress. Vi kan heller ikke være både stresset og lykkelige. Desto næremere vi kommer 10% andelen, desto mindre blir innslaget av stress. Det stiller seg annerledes med positivt stress, og da jeg lærte å skille mellom disse to typene forandret det livet mitt. Da jeg i tillegg lærte at noe av det negative stresset kan endres til positivt fikk jeg et ekstra trinn på turboen.
Stress har nær sammenheng med press. Får du foten i klem, i døren for eksempel, er den definitivt under press. Men når en stresset person snakker om å være under press av tidsklemmen, da vet du at den personen fortsatt befinner seg i Paretos 80%-del, den delen som ikke leverer enestående resultater, som ikke er særlig lykkelig, en kategori for dem som tar til takke med middelmådighet. Det er flere årsaker til at man befinner seg i 80% andelen. Den grunnleggende årsaken er manglende ansvarstaking. Vi tar ikke ansvar i livet vårt. Og straffen for det er at du ikke har kontroll. Mange opplever en slik mangel på kontroll når det kommer regninger i posten. Andre opplever det i en konflikt med en arbeidskollega.
Min kjære lærer på folkeskolen, Johannes Moan, av og til fortalte han oss, 12-13 åringene, historier. En dag kom han litt sent til timen, han hadde tatt siste sjekk på guttedo da frikvarteret sluttet, og der sto en liten tass, han var tilbake helt alene, der sto han og tisset rett oppetter veggen. Han oppdaget Moan først da han sto rett bak, da snurret han rundt og utbrøt: "Det var ikke meg, det var ikke meg!" Historien er mest søt fordi det gjelder en åtte-åring. Men, når voksne mennesker skylder på noe som ikke finnes, nemlig en imaginær tidsklemme, da er det på ingen måte søtt. En åtte-åring's modenhet i en 30 år gammel kropp er ikke søtt.
Så, manglende ansvarstaking med påfølgende manglende kontroll er den mest grunnleggende årsak til stress.
Stress relatert til DiSC personlighetstest.
Fokuset på denne siden er rettet mot hva DiSC personlighetstest måler angående stress. DiSC måler en begrenset men viktig del av stress som du bør være oppmerksom på. Da kan du unngå energitap og heller bruke kreftene på ting som bringer deg nærmere målet ditt. Det hender ikke sjelden at folk som tar DiSC analysen og får et utslag på stressindikatoren (figuren under)utbryter; "men jeg er da ikke stresset!"
Da forveksles stressbegrepet i DiSC med det fly rundt å ikke få hverdagen til å henge sammen. DiSC stress begrepet dreier seg ikke om det men om forskjellene i Graf I, den interne profilen som kommer av MINST valgende dine, og Graf II, den eksterne profilen som kommer av MEST valgene dine. Ved å se på denne forskjellen er det mulig å få frem informasjon om hvilket stressnivå du har og hvordan du sannsynligvis vil reagere på det stresset. Jeg sier sannsynligvis, fordi selv om den informasjonen DiSC gir oss om stress har en fornuftig og logisk sammenheng, sier jeg alltid til de som gjennomfører analysen; se på informasjonen du får om stress med en viss skepsis, bruk din egen fornuft. Pass på at du frigjør denne delen stressbegrepet fra det vanlige stressbegrepet, som jeg har omtalt ovenefor, og se det i sammenheng med det jeg forklarer videre. DiSC verktøyet er ikke primært konstruert for å måle stress. Imidlertid viser erfaring at det bildet som fremkommer i stor grad er i samsvar med den situasjonen man befinner deg i.
Graf I er din basis profil og gjenspeiler den du er i "ryggmargen", ditt egentlige jeg. Graf II gjenspeiler din (underbevisste) forståelse eller følelse av den DiSC personlighetstypen som passer til din nåværende jobbsitusasjon/jobbmiljø. Denne følelsen er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med de faktiske forhold, det kan være misforståelser ute og går, men her blir din oppfatning din subjektive "virkelighet" og din følelsesmessig respons er i forhold til det. Det å kvalitetssikre om denne forståelsen stemmer er i seg selv en viktig analyse. Det er viktig både klargjøre din egen forståelse av de kravene jobben stiller, men også klargjøre forskjellen mellom din oppfatningen av jobbkrav og din leders oppfatning av jobbkrav.
Det er når din egen forståelse og følelse for hvilken personlighetsprofil situasjonen krever begynner å avvike fra din grunnleggende personlighetsprofil at den formen for stress som DiSC måler begynner og som derved fremkommer i stressindikatoren i DiSC rapporten. Det kan godt være at du ikke er helt bevisst dette forholdet, slik at det opptrer mest som en følelse. Med en informasjonen du får om DiSC og adferd på disse sidene får du den bevisstgjøringen du du trenger for å begynne å tenke rundt dette, gjøre dine egne vurderinger og ta de rette beslutninger.
La oss ta et tenkt eksempel på a) din interne profil og
b) den eksterne personlighetsprofilen (Graf II) som du dette tenkte tilfellet opplever at jobbsituasjonen krever.
a) Intern profil, den du er. Her følger noen typiske trekk ved jobbsituasjoner som passer din profil:
- du spørsmålsstiller de etablerte fremgangsmåtene.
- du liker muligheten til å jobbe med flere prosjekter samtidig.
- du er for åpenhent i kommunikasjonen.
- du vektlegger fleksibilitet.
- du er våken og oppmerksom for å gripe fatt i problemer.
- du liker forandring.
b) Ekstern profil, den DiSC personlighetstypen du opplever egentlig passer til jobbsituasjonen. Her følger noen typiske trekk ved jobben:
- krever skriftlig stillingsbeskrivelse.
- det er små forandringer i arbeidsoppgavene.
- du må arbeide innenfor et system.
- miljøet fokuserer på trygghet for en selv og kollegene.
- man må konsentrert utførelse av arbeidsoppgavene.
- det kreves stor grad av tålmodighet.
Dette eksemplet viser at det er stor avstand mellom din tenkte interne profil (Graf I) og din tenkte eksterne profil (Graf II). Hvis dette var deg, i hvilken grad ville du ha følt en viss grad av stress om du trengte å tilpasse deg denne forskjellen? Og mer og mer av stresset vil komme av at du i tillegg sliter med å lykkes. Det er vanskelig å være virkelig god når du praktiserer dine svake sider. Så, om du er leder, være nøye med å ansette folk med en adferdsprofil som passer til jobbsituasjonen. Det samme for din egen del, være nøye med å finne en jobb der du kan boltre deg i dine sterke DiSC profil.
Av og til når stressnivået blir for stort kan vi se at DiSC-profilene kollapser. Da kan vi ikke lenger bruke DiSC til å måle stress, stressnivået er blitt for høyt. Du kan se på Graf I og/eller Graf II om dette er tilfelle. Når grafen kollapser kommer den vanligvis ut som en tilnærmet horisontal strek. Det første du bør sjekke av tenkelige årsaker er om du har prøvd å jukse eller manipulere utfyllingen av spørreformulart. Ubevisst? Eller om du har misforstått hvordan analysen skal fylles ut (skal knapt la seg gjøre).
Har du fått en flat graf, tenk også på om du fylte ut analysen og utførte jobboppgaver samtidig. Ble du avbrudt av kolleger.
Ved et tillfelle hadde vedkommmende fylt ut analysen mens det kom og gikk personer som skulle ha svar på spørsmål. Aha, ja her kjenner vi også igjen stresstypen vi snakket om innledningvis. Når man ikke "kan ta seg tid" tid til å sette av 10 min. til å fylle ut et spørreformular, da er man klar for hovedrollen i Den stundesløse."
Tilbake til "flat" profil. Forstyrrelser under utfylling kan gi flat profil. Eller at tankene dine sirkler rundt den viktige talen du skal holde i kveld. Eller at du fabulerer for mye rundt valgene om MEST og MINST. Noen ganger er årsaken at personen liter veldig med å bestemme valgene og derved bruker mellom 20 og 30 minutter. Den ideelle tiden er 8 minutter, maksimum 10. Man kan egentlig ikke tenke seg frem til svaret, svaret kommer som en umiddelbar følelse rundt det typiske ordet.
Flat Intern profil.
Flat profil kan opptre både i Graf I (Intern) og graf II (ekstern). Når den opptrer i den interne, grunnleggende profilen, som representerer dit egentlige jeg, vil også årsakssammenhengen være av mer grunnleggende karakter. Jeg har sett flat profil i forbindelse med dødsfall i familien, og ved skilsmisse.
Flat Ekstern profil. Når flat profil opptrer i eksteren (Graf II) profil er årsaken ekstern og mer kortvarig enn for Graf I. Den berører altså endringer i det ytre miljø og er mindre grunnleggende og alvorlig. Jeg har sett flat profil i forbindelse med flytting av bosted og ved jobbskifte.
Stresskilde.
Basert på Graf I og Graf II kan du, ved å se på S-faktoren, som representerer stabilitet, generelt anslå årsaken til stresset. Dersom forskjellen på S-faktoren er stor ligger årsaken til stresset sannsynligvis i jobbsituasjonen. Stress i forbindelse med S-faktoren har med forandring og hurtighet å gjøre, som nesten alltid er knyttet til jobbsituasjonen, og stor differanse for S-faktor kommer med stor sannsynlighet av hendelser i jobb. Dersom forskjellen på S-faktorene i Graf I og Graf II er liten, og du likevel opplever stress, er årsaken mer sannsynlig din generelle livsførsel.
Stressnivå.
Den største nytten du kan få i forbindelse med temaet stress er nok å enkelt se på den faktiske mengden stress du opplever ved å sammenligne intern Graf I og ekstern Graf II (ref. eksemplet ovenfor). Desto større forskjell det er mellom de to grafene, desto større sannsynlighet for økt stress. Forskjell for I-faktoren påvirker stressnivået i særlig grad.
Har du høy stressterskel (se neste punkt) betyr det at du håndterer stressnivået bedre. Du er ikke bare i stand til å takle stresset, du evner også bedre å snu stresset slik at det kan bli en positiv motivasjonsfaktor. Høyt stress er uansett negativt for alle.
Stressterskel.
Som nevnt ovenfor vil alle personlighetstypene oppleve høyt stress som hemmende, men noen er flinkere til å håndtere stress enn andre. Særlig vil pågående typer som Pådriveren og Kommunikatoren ha evnen til å kanalisere stress på en positiv måte. Særlig gjelder dette Høy-D.
Så vi kan si at stressterskelen er den terskelen der stresset sifter fra å oppleves positivt til å oppleves negativt. Er du en Høy D/høy I har du en høy stressterskel. Og motsatt; har du lite D/lite I har du sannsynligvis en lav stressterskel. Har du svært lite av både D og I har antakelig ingen stressterskel, som betyr at du opplever stress som negativt uansett.
